Atlanteren, N 16.08 W 53.00 0900 lokal tid, 1200
GMT
Det er kanskje noen der hjemme som lurer på hvorfor Friskus seiler såpass
sakte, Friskus som til vanlig seiler så fort? For det første er dette en tur vi
prøver å gjøre så behagelig og sikker som mulig. Det betyr at vi stort sett
seiler med ett rev mer enn nødvendig både i storseilet og i fokken. Mannskapet
ser heller ikke ut til å ha det veldig travelt med å foreslå mer seil, så det
blir til at skipperen nå og da justerer litt på seilføringen.
En annen viktig grunn er at Friskus, som de aller fleste andre seilbåter,
ikke liker seg på rett medvind eller lens på 180 graders vindvinkel. Vi må
skjære litt, og hvor mye vi skjærer er avhengig av vindstyrke, bølgeforhold og
rormann. Faktisk har vi ikke hatt en eneste periode siden Las Palmas der ønsket
kurs har vært skarpere enn dypeste lensevinkel. Det betyr at vi har måttet seile
lenger og båtfarten ikke har vært optimal. Mer eller mindre hele veien har vi
altså hatt vinden så rett i hekken at vi har måttet jibbe oss nedover for å ikke
komme helt ut av kurs.
En tredje årsak til at vi ligger bak i feltet er at vi valgte å gå så langt
syd i starten, selv om raskeste vei var mer vestover. Dette var fordi skipperen
ville ha en “utvei” til Kapp Verde-øyene dersom noe om bord ikke fungerte, en
mulighet vi heldigvis slapp å benytte oss av.
Sist, men ikke minst, seiler mange av båtene rundt oss med
spinnakere/gennakere i forskjellige versjoner. Vår dypeste gennaker ligger
hjemme, og jeg tror egentlig ikke vi hadde klart å bruke den særlig effektivt i
disse bølgene heller. Vi har med en gennaker som passer til skarpere vinkler,
men i og med at disse vinklene har uteblitt har vi altså nesten ikke hatt den
oppe.
Til å hjelpe oss med hvor vi bør seile og når vi bør jibbe har Friskus som
seg hør og bør “shorecrew” hjemme, bl.a. i form av skipperens bror Vegard.
Vegard er selv en erfaren og kompetent seiler, og mens vi bare kan laste ned
enkle værmeldinger over satelitt-telefon, sitter han med full internett-tilgang
og har fullstendig oversikt over vinden i hele Atlanteren. Dette føles trygt og
godt med tanke på å ikke havne nær en storm, men også som en veldig god hjelp
med nettopp timing av kursendringene. I tillegg til en generelle
ARC-værmeldingen mottar vi derfor daglig en Friskus-spesifikk anbefaling for
kommende døgn.
Ellers har autopiloten bestemt seg for å ta kranglingen ett nivå opp, og
har nå begynt å motsi seg å bli slått av. Det er driverenheten, eller selve
motoren som sitter koblet til rorstammen som er problemet. Jeg har jo tidligere
ikke hatt særlig lyst til å begynne å skru fra hverandre denne, da man skal være
forsiktig med å “reparere” utstyr som faktisk virker. Når vi kommer fra til
Karibien skal vi imidlertid være såpass lenge der uten å seile de helt store
avstandene, så nå har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk med å skru den fra
hverandre når vi kommer til land. Så får vi se hva vi får ut av det før vi
bestemmer oss for hva vi videre gjør med den.
Jeg er dessuten litt irritert på meg selv i dag fordi jeg lot meg
overbevise om å IKKE ta med ekstra spiler før jeg dro hjemmefra. Vi brakk jo en
spile for en drøy uke siden i forbindelse med at vi tok ut et rev om natten og
spilen satt seg fast i vantet. I går brakk imidlertid også spile nr. 2 ovenfra i
storseilet. Dette skjedde da rormannen mistet kontrollen i en bølge og
storseilet jibbet. Vi seiler alltid med preventer, så bommen ble stående til gal
side, men da vi fikk båten tilbake på kurs, jibbet storseilet tilbake og spilen
knakk rundt yttervantet. Den øverste spilen var da på vei ut av spileposen, så
vi tok ned storseilet for å redde den brukne spilen. Jeg håper at seilmakeren på
St. Lucia enkelt kan skaffe nye spiler, så får jeg se om vi syr sammen den
ødelagte spileposen selv, eller om seilet skal få seg en tur til til
seilmakeren.
474 nm igjen, vi håper på målgang lørdag
Frode