Fri Flyt - 11. Desember: Karibiske dager
Det tok litt tid å finne fokus til å få skrevet noe igjen...
Etter å ha sett land i ca. 6 timer - delvis fra nederste salingshorn i
masta, passerte vi mållinjen i fin stil torsdag 8. desember kl. 20.14 UTC
etter 18 døgn, 7 timer og 14 minutter til sjøs. Vinden blåste en sjelden
gang her på disse trakter slik at det IKKE var motvind over mållinjen, og vi
kom dermed i mål med vår hvite og blå genaker og storseil oppe. Fotofirmaet
som har sitt årlige høydepunkt i disse dager hadde fotograf på plass, og han
hevdet å ikke ha sett noen passere mål med genaker de siste 12 årene. "- You
made my day!", gaulet han over, mens ARC-båten gratulerte oss med "A
spectacular finish" på VHF'n. Det ble fine bilder :) Vet ikke enda hvor vi
ender opp plasseringsmessig, for antall motortimer er ikke lagt til tiden
enda, men om det blir 55. eller 75. plass har vel strengt tatt ingen
betydning... Til sammen ble det 34 motortimer på oss, noe som ga muligheter
for bading og dingling utenfor rekka underveis.
Her ligger vi 4 timer etter UTC (5 t etter Norge) så det var fortsatt noen
timer dag igjen da vi kom hit. På brygga ventet velkomskomitéen: Folk fra 2
norske båter som allerede var i havn, guttenes australske og franske venner,
og 2 representanter fra St.Lucia som ønsket oss velkommen med kald rom-punsj
og øl til de voksne, brus til barna og fruktkurv. Så utrolig hyggelig
velkomst! Guttene og Lars viste hoppende glede over å komme i land, vi andre
var litt mer stille overveldet og en smule svimle av det hele. Det lille
vemodet vi hadde tidligere på dagen over at havkrysset var over, vek nå
plassen helt for det fornøyelige faktum at vi var kommet fram.
De siste rolige dagene til sjøs gjorde overgangen til land smertefri.
Sjanglet vel litt første halve dagen, men så var det over. Verre var det med
varmen! Den konstante havtrekken var borte, luftfuktigheten økte til over
60, og med drøye 30 grader i skyggen har de påfølgende dagene blitt tatt i
ROLIG tempo og med dobling av antall liter drikkevann. Greit uansett det,
for det har også vært en rimelig total mental utladning etterpå. Hodet har
rett og slett vært tomt og søvnbehovet stort...
Det er virkelig et nytt kapittel som begynner nå. Mye skal fordøyes når alt
er over - selv om vi hadde god tid til å absorbere og filosofere underveis
også. Det føles som det er helt greit å sette på CV'en at man har krysset
Atlanterhavet i seilbåt - godt å ha nådd et slikt mål. Litt stolte har vi
gitt oss selv lov å være. Opplevelsen av å ha vært så fullstendig overlatt
til sin egen dugelighet langt der ute er både skremmende og
tilfredsstillende. Vi hadde full kontroll hele tiden og alle var friske på
hele overfarten. Vi mistet 3 bøtter og 2 par solbriller underveis - det var
det hele. Det er mange historier å høre om revnede seil og diverse uhell.
Noen har kjørt seg tomme for diesel, andre har bommet på provianteringen.
Våre gode venner fra Horten er fortsatt i drift der ute fordi de mistet
propellen, noe som har utgjort mange dager med det rolige været som har vært
siste uka. Bortsett fra at de kjeder seg, er foreløpig der verste de
rapporterer at de er tomme for indrefilet, så de lider ingen nød :) Vi håper
de kommer inn i kveld, og da venter en varm velkomst på dem også.
De par dagene som har gått siden vi satt fot på Vest-Indisk jord har stått i
justeringens tegn - stille klokka, tilvenne seg varme, omgjøring av havbåt
til landbåt, avsalting av sjel og legeme, klesvask med inkluderte
start-erfaringer med karibisk forretningsskikk og kultur. Flettene holdt
helt til mål, på slutten 1,5 cm fra hodebunnen, og noen av dem var på nippet
til å konvertere til rastafletter, men etter 1 time i dusjen var de ute og
håret helt rent igjen. Mengden løshår er vanskelig å beskrive...
Fint mulig å få en slow start i et så regulert sted som denne marinaen er,
men etter hvert får vi vel hive oss litt mer ut i det. Først må vi pusse
rust av bestikket og få ankerkjettingen fra dørken tilbake på ankeret.
Vi har kulturjustert oss med afrikanske trommer og dans som
kveldsunderholdning, og kjøpt lokal frukt fra fruktbåten som farter omkring.
Her spilles reagge-musikk i stedet for julemusikk:) I dag er det tid for å
gå i gang kroppen litt. Bena føles som stive pinner å gå med - timingen av
når hælen treffer bakken er ikke helt finjustert enda...
Guttene bader dagen lang i bassenget - havna egner seg ikke til den slags.
De har også prøvd seg på fotball igjen etter flere måneder uten - under
partytelt-tak for å holde varmen unna...
Varme karibiske hilsner fra Ingrid m crew
Previous
|
Next