Aurora Polaris - 10. April 2017 - World ARC 2017-2018

Det var en travel nattevakt. Vi fikk en del regnbyger og vind, og kapteinen
kom raskt på banen for håndtering av storseilet. Ingen tør å røre det, for
sikringen ryker hvis vi trykker på knappen mens det er press på seilet,
derfor får han få ordne med det selv!

Idet vi krysset innseilingen til Fakarava, ble vi vel mottatt av en stor
flokk delfiner som lekte rundt båten. Loggen vår sier at vi ankret opp i
landsbyen rundt kl.08. Vi la oss til mellom Atla og Sandvita, begge svenske
båter. Eva og Peter på Atla, gikk straks i lettbåten sin og rodde over til
oss. Det var stor gjensynsglede! De hadde med seg en pariserloff til oss. Da
Sandvita så det, hoppet likeså godt Lasse (eller Lars, som han heter) i
sjøen og svømte bort til oss. Deretter fulgte Karl, og til slutt kom også
Anne svømmende. Stor gjensynsglede her også! Terje hadde bakt kanelsnurrer,
som fortsatt var varme, og de fikk kaffe og norsk melkesjokolade i tillegg
til kanelsnurrene. De hadde egentlig på programmet å gå «søderut» i
Fakarava, men nå fikk de med seg vår ankomst i tillegg. «Tulla Mohre»
begynte å lure på hva som foregikk, for de skulle følge med svenskene til
den søre enden av revet. De seilte tett inntil oss, og vi måtte forklare at
de nettopp hadde gått glipp av en stor fest om bord. De lovet å ta den igjen
et par dager senere.

Egentlig var vi ganske trøtte i går etter nattseilasen, men vi gikk nå i
land på en liten, enkel restaurant langs sjøkanten og fikk oss crepes med
egg, ost og bacon. Etterpå gikk vi over til havsiden for å se hvordan det
var der. Det var så stille og så varmt, at vi returnerte til båten nokså
raskt. Kaptinnen forlangte at solskyggen skulle henges opp. Kapteinen prøvde
å vri seg unna med at da måtte han finne symaskinen og bruke sikkert to
timer på å få ordnet noen snorer. Han ble avspist med at solskyggen hadde
vært oppe før, uten de «forbedringene», så bare kom i gang!

Resten av ettermiddagen ble hviletid for trøtte og varme sjøfolk! «Shamal»
og «Ashia», våre sveitsisk-tyske venner, hadde også vært innom på
formiddagen, og de ordnet med restaurant for kvelden. Restauranten var den
samme som vi hadde hatt lunsj på, og vi var i alt 10 stykker som spiste
sammen om kvelden. Vi dro derfra i måneskinn. Det var så lyst av fullmånen,
at vi kunne se haiene som svømte mellom korallene idet vi tøffet ut med
dinghyen mot AuroraPolaris.

#end