can we help
+44(0)1983 296060
+1 757-788-8872
tell me moreJoin a rally

Menu

Aurora Polaris - 30.-31.. Mai 2017 - World ARC 2017-2018



Tirsdag og dagen for avreise for Niue, men først skulle vi tur øya rundt. Vi begynte tidlig, for det var marked fra morgenen av. Pakket med oss snorkleutstyr, ekstra klær og pass for utsjekk. Klokka var bare litt over
seks da vi dro og hentet Rita og Marcel. Vi fikk heist opp og parkert dinghyen, og gikk mot sentrum. Da var klokka nærmere halv sju, og varene var nesten utsolgt. Vi burde faktisk ha vært der en og en halv time før, for da
hadde de flest varer. Fikk likevel kjøpt litt bananer, pasjonsfrukt og urter/grønnsaker. Rita og jeg kjøpte oss hver vår vifte som var flettet av palmeblader. Til slutt kjøpte vi hjemmelagde smørbrød (toast med skinke/ost,
eller ost/ananas) og kaffe. Terje måtte selvsagt ha smultboller (berlinerboller). Etterpå handlet vi litt mer til lunsjen, slik at vi hadde noe å spise på turen.

Det var Sue som kjøret oss rundt i en minibuss. Foruten oss fire, var Cecilie Hammersland og to russere. De bor om bord på «Arabela».Første stopp var skolen. De hadde besøk fra New Zealand denne dagen. Elevene
var ute, og det var dekket til frokost. De besøkende var fra en misjonsskole, og de var med og serverte frokosten. Elevene stod pent i kø og ble servert cornflakes, fruktsalat og melk, samt weetabix og noen kjeks. Vi
ble også tilbudt mat, og vi tok imot. Vi fikk lov å gå rundt og fotografere og snakke med barna, og jeg ble prompte tilbudt lærerjobb fra høsten av.Neste stopp var et flott utkikkssted, med dype kløfter og grotter. Her
skulle vi ha vasset helt til livet i vann, men det var lavvann, og vi kom helt ut i grotten og fikk de flotte bildene av havet som kokte utenfor. Tilbake til bilen, tok Sue fram energibarer og vann og gav oss, og Terje
pakket ut alt det han hadde kjøpt, så vi dro ikke sultne derfra.

Sue kjørte oss gjennom landsbyer som var delvis forlatte etter uvær på øya.Over 4000 hadde flyttet derfra av ulke grunner. En del av husene hadde asbest som taktekke, det var enda ikke fjernet helt. Her begraver de sine døde enten i hagene sine, eller langs veien. Ganske spesielt å se!


Jordsmonnet var ganske tynt, så de dyrket markene kun ett år, deretter lot de de hvile i sju år før de ble dyrket igjen. Det ble dyrket bananer, kokosnøtter, sitroner, vanilje, ananas, papaya og meloner – bare for å nevne
noe. Der var også en forsiktig eksport av honning, vanilje/vaniljeprodukter, kokosprodukter og nonijuice.

Vi ble kjørt mot vestkysten igjen, og denne gangen skulle vi besøke dryppsteinsgrotte. Fikk mange fine bilder derfra, og det var ikke inngjerdet og «don’t touch»-opplegg. Til slutt kjørte hun oss til en fin snorkleplass. Vi kom oss uti, og dro for å undersøke livet under havflaten. Vannet er krystallklart, og fiskene har alle de vakre fargene man kan tenke seg. Terje tok noen fine bilder med vannkamera. Han har for øvrig også tatt film av de giftige slangene fra dykkerturen han var med på. Her fikk de holde slangene, de som hadde lyst, og Cecilie er bare «litt» misunnelig. Dette fikk hun nemlig ikke med seg! 

Til slutt matet vi hønene og kyllingene med kjeks. Jeg kastet noen smuler til noen andre høner enn klukkehøna, og da skal jeg si det ble oppstandelse! Klukkehøna ble aldeles fra seg, og gikk til angrep på de andre hønene. Det
var faktisk ganske komisk!

Vel tilbake til kaien, fikk gutta sjekket ut, og ved 20-tida kom Cecilie med bagasjen sin, og vi kunne dra ut i Aurora Polaris og fortsette turen mot Tonga. Første natta var vi enige om at Cecilie måtte få sove. Hun hadde
arbeidet mye, og var på ny båt, derfor fredet vi henne.

Dagen derpå fikk vi seile, og Cecilie deltok i seilføring så vel som vakter og oppvask. Alltid like blid og hjelpsom – som vi kjenner henne. Vi fikk ganske brukbar seilvind, og vi pratet så mye at vi glemte helt roll-call om
kvelden. Til natten delte vi vaktene, slik at alle fikk sove like mye. Det var nok Cecilie som sov minst, likevel. Det var en stund siden hun hadde vært på havet, og da tar det som regel litt tid før man finner rytmen. Hun
var veldig opprømt og glad for å seile i stedet for å fly, og nå ser det ut til at hun blir med oss videre til Fiji.


#end


Previous | Next