can we help
+44(0)1983 296060
+1 757-788-8872
tell me moreJoin a rally

Menu

Aurora Polaris - 3. og 4.. februar 2017 - World ARC 2017-2018



Jeg fikk såpene mine igjen! Da jeg kom til toalettanlegget, var de der
ikke. Slukøret gikk jeg tilbake og fortalte det. Aud Elin mente jeg ikke
burde gi meg. «Det er da ingen som tar andre sine såper!» var hennes
konklusjon. Jeg gav så melding til Cecilie, noe hun sjekket raskt ut –
dessverre – ingen hadde funnet noe. Litt senere gikk jeg forbi bordet
ARC-administrasjonen satt, og der stod alle tre flaskene mine!
Resten av dagen brukte vi i gamlebyen sammen med Bengt. Han hadde fått
levert bagasjen sin på hotellet, og så handlet vi panamahatter og spiste
lunsj. Vi takker Bengt for tre fine uker med mange gode opplevelser og
minner!

Morgenen etter var dagen for avreise til Las Perlas. Vi dro derfra, og
trodde vi skulle få seilevind. Det fikk vi ikke! Vi gikk på motor helt til
vi så land. Da begynte det å blåse litt fra tvers. Da hadde vi valget mellom
å seile med en fart på 4-5 knop og bruke like mange timer på å komme fram,
eller fortsette med motor, og komme fram ved 14-tida. Finn og Aud Elin
valgte det siste! De ville til perleøyene så fort som mulig!

Perleøyene er fine, og svært ulike San Blas. Dette er ordentlig
berggrunn, og de ser nesten litt vulkanske ut, men uten vulkan! Vegetasjonen
er blandet, og her vi ligger, på Pedro Gonzales, er det innslag av palmer,
og vi kan se bananplanter innimellom.

Pelikanene flyr først lavt over vannflaten for å rekognosere, deretter
stuper de etter fisk, og vi kan se plaskene etter dem inne ved strandkanten.
Noen andre fugler gjør fiskingen på en annen måte: de flyr litt høyere over
vannflaten for å finne fisken, så flyr de lavt over vannflaten og dypper
hodet nedi og plukker den opp.

Vi fikk badetappa opp og ut i en fart. Nå var det om å gjøre å komme seg
uti Stillehavet! Jeg hørte et lite hyl fra kapteinen. Hva i all verden!? Det
er kaldt! Da jeg kom meg uti som siste mann, kjente jeg også at det var
ganske friskt. Vi målte temperaturen, og den viste 25,6 grader. Det var
herlig å bli litt avkjølt!

Så var det ut med lettbåten for å prøve den nye Suzuki-motoren kapteinen
kjøpte i Panama. Vi gikk i land på stranda ved en liten «pueblo» (landsby).
Der snakket vi med noen militære som holdt vakt og lurte på om lettbåten vår
lå trygt. Jada, vi kunne la den ligge 10-15 min for å se på landsbyen, men
tidevannet var på vei oppover. Vi tok sjansen, og da vi returnerte hadde
noen dradd den lenger opp på stranda. Vedkommende lot oss ikke være i tvil
om at det var han som var velgjøreren, og lurte på om vi hadde noen penger
til ham. Fruene rotet nedi veskene sine og fant fram et par dollar, og da
var det gode greier.

Senere, og vel tilbake i båten, slappet fruene av på dekk, mens kapteinen
og fenderslusken (han har mange hatter) dro på oppdagelsestur. De fant ut at
der var både flyplass og utbygging av ny marina på øya.

Etter en god lørdagsmiddag, spilte vi en runde domino. Det økte på med
både vind og bølger, og kaptinnen måtte i alle fall ha på seg litt mer klær.
Vi brydde oss ikke engang med å ha på hverken airconditioning eller
windscoop, men ankerkjettingen måtte avlastes med tau, for det smalt sånn i
den at vi var redd mannskapet ikke ville få sove. Det ble ei sval og deilig
natt. Nå sover vi helt uten noe oppå oss, men i morgentimene dro jeg lakenet
litt over meg.

#end


Previous | Next