can we help
+44(0)1983 296060
+1 757-788-8872
tell me moreJoin a rally

Menu

Aurora Polaris - 4.-9. Mai 2017 - World ARC 2017-2018



Oppdateringene kommer i bolker nå. Vi har jo ferie – hele seks uker i fransk
Polynesia, og den nærmer seg nå slutten. Klarte å komme oss videre fra
Tahiti den 5.mai. Da måtte vi stoppe på Moorea, eller seile direkte til
Huahine, som lå om lag 75 nautiske mil fra Moorea. Kaptinnen var ikke så
gira på nattseilaser når vi ikke må. Vi la oss på anker i nærheten av Hilton
Resorts. Det var litt billigere enn å bo på Hilton med priser på far
500-1300 dollar pr.natt. Der var badestrand, korallrev og massevis av
aktiviteter for unge og spreke folk. Vi valgte bade-/snorkleaktiviteter
rundt båten. Etterpå dro vi til neste resort, Intercontinental, for der
skiltet de med skilpadder og bading med delfiner. Vi hadde lunsj der, og
etterpå gikk vi rundt og kikket og fotograferte. Nå er det slik at vi begge
har svømt med delfiner, så vi bare kikket på andre som gjorde det.

Dagen derpå skulle kapteinen dra tidlig. Han var oppe kl.4, og hadde tenkt å
følge vårt eget spor ut av revet, uten å vekke kaptinnen. Det ble ikke helt
som han hadde tenkt. For det første våknet kaptinnen, og hun var ikke blid
for at han hadde tenkt å gå før hun hadde fått mat. Hun vet nemlig at får
hun ikke spise litt først, blir hun garantert sjøsyk. Vi fikk i oss maten,
og etterpå startet kapteinen maskinen, løftet ankeret – og så gikk alarmen!
«Jeg må ned med ankeret igjen! Vi har ikke oljetrykk!» Først for han ned i
maskinen, deretter kom han opp igjen og forkynte at oljefilteret lå på
golvet, og at all oljen hadde runnet ut i maskinrommet. Så var det ned i
maskinrommet igjen, fylle på litt olje, for nå skrek kaptinnen at «..vi
holder på å gå på grunn!» - starte motoren og bakke oss ut – intens leting
etter fjernkontrollen til ankeret – gi opp, og holde kaptinnen ansvarlig for
å følge med på ankerkjettingen. Så var vi på nytt oppankret, omtrent samme
sted. Deretter fulgte opprydningsarbeidet. All oljen(12 liter) lå og fløt i
«drypptrayet» under motoren! Det var ingenting annet å gjøre enn å gå i
gang! Kaptinnen gjorde det hun best kunne, være håndtlanger og vifte! Inni
maskinrommet er det både trangt og varmt, men hun klarte å holde kapteinens
rygg nesten helt tørr bare ved å vifte ham med «Våre beste matoppskrifter»
helt til bokryggen nesten falt av. Slik stod hun i timevis, mens kapteinen
filtrerte olja gjennom ei trakt, med yoghurtfilteret vårt. Det gikk ikke
fort, for filteret begynte etter hvert å gå tett, så vi måtte finne
alternative filtre. Etter seks timer med intens jobbing, var det tilslutt
nok olje på motoren, og kapteinen hadde fått tørket opp ganske mye i
bånnpanna ved hjelp av en kjøkkensvamp. Så kom det kaptinnen innerst inne
visste, og grudde seg for! Nå var det hennes tur å gå inn i maskinrommet « -
for du har jo så liten kropp!» Sammenlignet med kapteinens, visste hun at
det stemte nokså godt. Riktignok har han tatt av mange kilo, og er nesten
like tynn som da han var tredve, men det finnes likevel ennå grenser for hva
han kan få til. Han var i allefall veldig snill og omtenksom, og viftet
kaptinnen like omsorgsfullt som hun hadde viftet ham. Jeg tør nå påstå at
maskinrommet nesten ikke har vært så oljeskinnende og rent siden båten var
ny!

Vi kunne bade og kose oss resten av dagen, og det var jo bra! Vannet er så
varmt at det ikke er sytsomt i det hele tatt. Rett bortenfor oss, lekte en
flokk med delfiner, og ei havskilpadde svømte i nærheten av båten vår. I
skumringen kom også revhaien, og vi nøt en fin solnedgang. Middagen tok vi
om bord. Den er forsyne meg like god som den vi får på restaurant.
8.mai, kl 3 om morgenen, var kapteinen på beina. Da ville han gå mot Huahine
igjen. «Da skal jeg ha mat først!», og slik ble det. Forlot
oppankringsstedet kl. 3.45. Da vi kom oss ut, og dreide nordvestover, fant
vi ut at vi hadde motvind. Det førte til at vi ikke hadde mer enn rundt 5
knops fart, og det tok oss hele 15,5 timer før vi var oppankret på Huahine –
inne i fjorden. Da hadde kaptinnen stort sett sovet og vært sjøsyk. Vi hadde
jo ligget i ro på Tahiti i 14 dager, så nå kom det ny tilvenning. Sjøsyke er
ikke slik at man kvitter seg med det en gang for alltid. For meg går det
noen timer, og så er det over. Så er jeg frisk helt til vi får en ny periode
med grov sjø.
Hvis dere trodde at det bare er Norge som har fjorder og fjell og fossefall,
må dere tro om igjen. Her er vakkert, meget vakkert, og i tillegg har de
varmen!
Om natta, ved firetida våknet vi igjen, og jeg vet ikke helt hvorfor. Det
var en uvant lyd, og kapteinen kom ned fra cockpiten og sa han måtte flytte
båten. Vi fikk ei regnbyge med mye vind, og båten drev innover mot land, og
vi hørte en rar skrapelyd. I tillegg viste dybdemåleren null under kjølen.
Jeg skal ikke påstå noen ting, eller late som om jeg vet hva som hadde
skjedd. Vi flyttet båten, og kaptinnen stod på dekk med paraply og lykt for
å opplyse om fargekoden på kjettingen. Etterpå kunne vi gå og legge oss, men
da hadde vi vekket hanene! (Her er kapteinen uenig! Han sier: «Da hadde
hanene våknet!») De holdt et slikt lurveleven, at det tok litt tid før vi
fikk sove igjen. Husker ikke om jeg har sagt det før, men alle øyene i
fransk Polynesia har haner, høns og kyllinger som er ville. De flakser rundt
i gater og torg, og ingen samler eggene deres. De importerer egg og
kyllingkjøtt. Ordførerfruen på Ua Huka, sa at hønsene spiser noen ormer de
ikke ønsker seg på øyene, derfor lar de dem være.

Morgenen etter, den 9.mai, spiste vi frokost og observerte bussene som
kjørte inne på land. Det var skolebusser, og rundt kl.8 kjørte de alle tre
pluss en nyere buss og parkerte omtrent tvers av båten vår inne på land. Det
var tydeligvis bussholdeplassen. Skolen lå på den andre siden av bukta. Her
er det et samfunn på rundt 6000 mennesker, som har ordnet og velfungerende
skoletransport.
Ankeret tok vi opp etter frokost. Ved å se etter i programmet vårt, fant vi
ut at vi har mistet så mye tid på Tahiti og Moorea, at vi måtte fortsette
ferden mot Tahaa og Raiatea. Til gjengjeld fikk vi god bør i dag, og gjorde
turen unna på bare 4 timer. Vi hadde 7-8 knops fart, og vinden på tvers og
aktenfor tvers. Ankret opp i Hamene-bukta, og skal være sammen med ekteparet
om bord på «Shamal» i kveld. De har bestilt bord på en restaurant, og kommer
og henter oss kl.18 i kveld. Da tipper jeg vi har mye å snakke om og le av!

#end


Previous | Next