Vi hadde en fin og rolig seilas hele dagen. Skyfri himmel og varmt. Vi kjører spinnaker på ettermiddagen. I en bølge henger den seg fast i ene lanternen og får en stor flenge i underliket. Vi trenger spinnakeren for å holde "ulvene" bak oss unna og bestemmer oss for å reparere. Førsten setter seg på fordekk og syr i 2 timer mens skipperen setter genaker å prøver å få det meste ut av den. Vi setter spinnakeren igjen i 1700 tiden.
Forholdene for natten ser bra ut så vi bestemmer oss for å kjøre med den gjennom natten. Det ble alt annet en rolig. Skipperen ble purret ut av køya i 22 tiden. Førsten lurte på hvor bremsene var. Vi fortsatte å kjøre sammen et par timer. Det var bekk mørkt og gikk kontinuerlig i 9-10 knopp, helt vanvittig. Etter hvert kom det enda mer vind, og nå økte bølgene også. Vi kunne ikke se bølgene i mørket og måtte rett og slett konstatere at nå var det ikke vi som bestemte lenger. Anettine var som en liten leke båt som vindkjempen dro etter seg i spinnakeren i stor fart, og slengte frem og tilbake i sjøen. Noe måtte gjøres raskt. Vi kjørte med skjøte og barberhal, og lot begge løpe fritt ut. Da gadd ikke kjempen leke mer med oss.
Vi ryddet dekket og satte genua. Nå var det vi som bestemte igjen. Det ble "rolig" seiling resten av natta.