14:31.45 N 57:16.55 W
Det er interessant å lese blogg-innleggene fra resten av crewet. Jeg legger
den usensurert ut, men etter å ha lest Sam sitt innlegg i dag, kan jeg ikke la
det stå uimotsagt.
“We’re all incredibly tired now” – det utsagnet får stå for ungdommens
regning. Det har vært en fantastisk dag. Natten – mild og fin, 25-26 grader.
Stjerneklart. Dagen god og varm, ja 27-29 grader. Men alltid mulighet til å søke
skygge. De “unge” – fra 32 og ned, virker ganske slitne, ja. Ligger og sover
største delen av den tiden de ikke er på vakt. – Mens vi “gamle” ikke virker
trett i det hele tatt. Etter en enkel men velsmakende pastamiddag fra Sam – ble
“gamlingene” Steinar, RIchard og jeg sittende i solnedgangen og nøt en kopp
kaffe, litt mørk sjokolade og hyggelig prat, mens de unge igjen gikk for å hvile
seg.
Steinar og jeg – og til dels RIchard er av den oppfatning at dette er en
for flott og skjelden opplevelse til at vi kan kaste den bort med unødvendig
sengeligge. En ørliten dupp i solen – så er vi i gang igjen.
Båten går som på skinner. Vi trenger stort sett ikke gjøre noen ting. Går
på autopilot – men samme vindvinkel – rett mot St. Lucia. Det er så flott og
nydelig at “ein kapt kan anda”. Personlig har jeg blandede følelser til å skulle
komme frem. Rytmen på båten er så fin. Sove litt innimellom. Ut i nattvakt og
nyte en stjerne natt – eller være litt småredd i en stormnatt. Og som i dag – en
rolig dag med avslutning av en bok og godt i gang med ny: “Life of Pi”. Arvegods
fra Sam og Ivory som riktig spiser bøker. De leser masse og får som andre
mennesker som leser masse, en ganske bred horisont.
Nattvakten i dag, ble avsluttet med litt aktion. Igjen løsnet
spinnakerbommen. Det blåste nesten 30 kn og var bek mørkt. Sam og jeg på vakt.
Vi fikk på dekkslyset, og jeg gikk frem og fikk berget bommet. Beleilig nok kom
Steinar akkurat opp for å avløse meg. Han kom da også frem på fordekket, og
sammen fikk vi iverksatt noen forebyggende tiltak, slik at bommen forhåpenligvis
ikke skal falle av flere ganger. På vei tilbake fra fordekket, fant vi en ny
flyvefisk. Det har vært mange av dem, men vi har stort sett vært raske til å
kaste dem over bord. Nå kom jeg på at vi ikke hadde tatt noen bilder av dem – og
mange av oss møter ikke flyvefisk til hverdags. Dermed et par bilder for å vise
den frem.
Ellers så vi noen hvaler, en flokk som svømte like foran båten. Vi har ikke
identifisert dem, og fikk heller ikke noen gode bilder. Men de var svarte – og
på størrelse med niser.
Takk for hyggelige mailer; Inger, Bernhard, Kristin, Solfrid, Andrea,
Maren, Ola, Stuart, Julie, Kolbjørn, Ola, Heidi, Mor, Far, Johannes, Morten,
Richard, Jorid, og alle dere andre (farlig å begynne å ramse opp).
I morgen er det torsdag – og vi går inn i de siste døgn. Det har gått
ganske fort, så det er mulig vi kommer inn allerede tidlig på natten på fredag.
Greit å komme frem – men hadde vært hyggelig å nærme oss St. Lucia og Rodney Bay
i dagslys. På sjøen kan alle ting skje – alt fra brekkasje til vindstille.
Sorgen med eventuell tidlig ankomst er vel noe av det siste vi skal ta på
forskudd.
- Det kommer vel en posisjonsrapport i natt. Ellers får vi se hva
morgendagen bringer.
//Otto